Hvis jeg begynner paa begynnelsen startet turen friskt med en lang dag paa fly, fra oslo gikk turen via Wien. I Wien hadde vi seks timer aa slaa ihjel, saa vi bestemte oss for aa ta en snartur til byen. Ikke stort vi rakk aa se, men absolutt en fin by.
Etter vaart snarlige besoek i Wien gikk flyet videre til Bankok, lang tur, lite plass og forholdsvis slapp service gjorde turen slitsom, men vi kom da frem til slutt. Fra 10 grader og regn i Oslo, til i overkant av 30 grader i Bankok. Deilig med varme, men litt braa overgang kanskje. Da var vi ekstra glade for at vi hadde kostet paa oss transfer fra flyplassen til hotellet, det var bare aa sette seg rett inn i en minibuss som sto og ventet paa oss. Hotellet i Bankok var fint, men ellers sitter jeg igjen med et litt slitsomt inntrykk av byen. Stor var den, tildels uoversiktlig, veldig varm og ikke minst masete. Som turist kunne man ikke gaa en meter uten at folk maste: hvor skal dere? Trenger dere taxi? Dere maa hit, nei dit? Special price for you! Massage? Ikke gaa dit, der er det stengt, men jeg vet om en plass som er mye bedre! Osv osv osv. Inntrykket var at alle proevde aa lure oss med steder vi ikke ville, slik at de fikk litt provisjon for jobben, stort sett maatte man innom 5-6 mellomledd foer man kom dit man skulle. Men vi fikk da sydd oss dresser og kjoler, tatt en liten taarnpils paa kohsan road (en taarnpils er da et lite tappetaarn med ikke mindre enn 3 liter pils), sett et par templer og kost oss litt allikevel.
Rakk ogsaa en fin fin tur med tuk tuk, mer noeyaktig liten taxilignende sak med tre hjul, der man sitter trangt og koselig paa et lite lasteplan. Siden vi er litt daarlige til aa snakke thai (det har bedret seg noe) ordnet vi dette paa negelsk avtalte vi fint paa forhaand at vi skulle betale den nette sum av 6 baht, tilsvarende ca 1 krone for en tur fra byen og hjem til hotellet, tuk tuk-mannen var helt enig, strakk 6 fingre i vaeret og var fornoeyd, smilte og nikket, litt billig syntes vi, men vi forsikret oss om prisen flere ganger, baht var det enighet om. Etter en riktig saa koselig og humpete tur satt han oss av like ved hotellet, vi ga han 6 baht, og fikk et surt blikk tilbake. No no no, 6 baht???? Han drar saa opp 60 baht, og viser oss tydelig hva han mente, og hva vi burde ha forstaat. 6 fingre er 60, ingen tvil om det. Mens Dag og jeg, som de diplomater vi er (jentene bare loep avgaarde) proevde aa forhande kommer det en lokal thai bort til oss, vi satte han inn i situasjonen, i motsetning til mr tuk tuk mann saa kunne denne thaien engelsk, saa det gikk an derfor an aa forklare situasjonen for han, diplomatisk som han var skjoente han begge to, begge hadde rett, men vi burde skjoent at det var altfor billig. Men hva kan vel vi vite? Dagen i forveien hadde vi jo betalt den nette sum av 20 baht for privat-tuk tuk-sjaafoer en halv dag. Men visstnok var det fordi det var en sponset tur, der sjaafoeren fikk full tank bensin for aa kjoere oss rundt av en av butikkene han lurte oss innom. Men uansett, vi staar paa vaart, gir tilbake de 6 bhatene vi fikk slengt tilbake av sjaafoeren og foeler oss ferdige. Ikke foer vi har gitt pengene til han, saa slenger han de paa bakken og kjoerer avgaarde. Vi har hoert mye skummelt om tuk tuk allianser og hva som skjer med de som kommer paa kanten med dem, en for alle, alle for en, og det er veeeldig mange tuk tuk sjaafoerer i Bankok... saa vi ble litt usikre paa hva vi hadde gjort, og ved paa vei inn paa hotellet begynte vi aa tenke litt over hva som hadde skjedd, og at vi faktisk hadde nektet aa betale en liten tier delt paa fire for en ganske lang kjoeretur. Man blir gjerrig paa tur, og er man enig om en pris, saa staar man paa sitt! Men frem til avreise fra bankok, saa vi oss alltid smaanaervoese over skulderen paa utkikk etter sinte tuk tuk menn i allianse.
Fra Bangkok gikk turen videre til koh Samui, en oey paa oestkysten av Thailand. Der tilbrakte vi noen dager i finfine bungalower. Vi bodde rett ved stranden, og fikk vaare foertse dager i solen, evt paa stranden, der vi fikk nyte solen. Vaart inntrykk var at vi bodde mitt i det som kunne kalles sentrum paa oeen. Foerste kvelden gikk vi gatelangs for aa finne litt liv, uten hell, hva skjer? Er vi de eneste turistene paa oeya? Foerst langt utpaa kvelden, etter aa ha spurt noen lokalkjente folk fikk vi vite at sentrum var et godt stykke unna, naar vi endelig fant sentrum ble det riktig saa trivelig, der var det baade koselige restauranter og utesteder.
Selv om ting roet seg litt var vi fortsatt i Thailand, og vi fant fort ut at vi var paa en skikkelig turistplass, selgere sto i koe for aa prakke paa oss taxi-turer og daarlige kopier, eller ekte vare som de kalte det. For aa variere livet i solen bittelittegranne ble vi med paa en organisert tur en av dagene, der vi fikk padlet litt hav-kajakk og gjennomfoert en heftig trekkingtur, blant velfoedde og sliten turister saa vi ut som toppidrettsmenn der vi sprintet till topps og saa utover en idyllisk og praktfull lagune.
Fra Kho Samui tok vi baat videre til koh Phangan, en fantastisk trivelig liten oey ikke saa langt unna, her var atmosfaeren en helt annen. Avslappet stemning, mindre mas og ikke minst masse unge ryggsekkturister. Koh Phangan er kjent som en av de bedre festoeyene i Thailand, og en plass de fleste drar innom. Haapet om aa finne noen turister fra hjemlige stroek maatte vi allikevel glemme, ca 90% av alle tusistene paa oeya var joediske, men men, riktig saa trivelige folk det og. Her fikk vi oppleve vaar foerste ordentlige strandfest med tilbehoer som hoerer til, flammeshow og buckets. Vi fikk riktignok ikke med oss fullmaane fest, som er en av oeyas store attraksjoner, men halvmaane fest langt inne i jungelen fikk vi da med oss. Artig opplevelse, mass folk, fine omgivelser, men med litt ivrig techno-dj ble det litt mye av det gode for middelaldrende menn, men disco-Marthe var virkelig i sitt ess, og storkoste seg paa dansegulvet. Vi ble ogsaa her med paa en liten utfart her, der alt var inkludert, pluss mer. Hmm, hva er mer?? Gjett det den som kan...
Etter noen "rolige" d
ager paa Koh Phangan tokk vi buss og baat videre til Krabi, byen som kunne vaere spoekelsesaktig paa denne tiden av aaret, og det var den jo. Veldig lite folk, men oppholdet ble fint allikevel. Vi bodde paa vaart til da billigste hotell, ikke langt unna 3 euro natten. Ellers dro vi ut til det som skal vaere en av verdens fineste strender, Railay beach. Den var sikkert fin, men selv verdens fineste strand ble litt stusselig i monsunregn. Og siden baatturen fra Krabi var ganske lang, maatte vi booke tilbaketur da vi ankom stranden, jaja, vi blir vel her til 3? Joda det maate vi jo, saa det endte med at vi satt paa cafe og leste bok paa verdens fineste strand ( akkurat saa langt unna den at vi ikke saa den). Hele dagen. Men koselig det og. Vi fant ganske fort ut at Krabi ikke var det helt store, saa da var det bare aa sette seg paa baat for aa komme seg til neste stoppested, phi phi.
ager paa Koh Phangan tokk vi buss og baat videre til Krabi, byen som kunne vaere spoekelsesaktig paa denne tiden av aaret, og det var den jo. Veldig lite folk, men oppholdet ble fint allikevel. Vi bodde paa vaart til da billigste hotell, ikke langt unna 3 euro natten. Ellers dro vi ut til det som skal vaere en av verdens fineste strender, Railay beach. Den var sikkert fin, men selv verdens fineste strand ble litt stusselig i monsunregn. Og siden baatturen fra Krabi var ganske lang, maatte vi booke tilbaketur da vi ankom stranden, jaja, vi blir vel her til 3? Joda det maate vi jo, saa det endte med at vi satt paa cafe og leste bok paa verdens fineste strand ( akkurat saa langt unna den at vi ikke saa den). Hele dagen. Men koselig det og. Vi fant ganske fort ut at Krabi ikke var det helt store, saa da var det bare aa sette seg paa baat for aa komme seg til neste stoppested, phi phi. Beskrivelse fra det oppholdet, og resten av det som har skjedd til naa, vi har kommet oss til Australia naa, kommer senere, siden internett tiden min er brukt opp. Men det legges ved bilder, og de sier vel sitt om at det var fint der, og at oppholdet var topp.
